Språkforskeren Clara Holst (1868 - 1935) var den fremste av pionerkvinnene i akademia i Norge rundt det forrige hundreårsskiftet. Hun var den første kvinne som studerte filologi i Norge (fra 1889), og dermed også den første kvinnelige filologiske kandidaten (1896). I 1903 var hun den aller første kvinne uansett fag som forsvarte ei avhandling for doktorgraden i Norge. Da hadde hun studert i Kristiania, i Cambridge, ved Sorbonne i Paris, i Leipzig, København og Berlin, og hun blei så kalt til å undervise i tysk ved college og universitet i USA. Hun vendte hjem etter to år, men ved hennes eget universitet i Kristiania fikk hun ingen stilling. I 1910 blei hun i statsråd utnevnt til et skoleembete på Hamar. Likevel tiltrådte hun aldri dette embetet, fordi hun som kvinne blei henvist til begynnerundervisning i det faget hun hadde doktorgraden i, mens den mer avanserte undervisninga skulle være forbeholdt skolens mannlige lærere. På grunn av denne kvinnepolitiske handlinga - at Holst i protest gav avkall på det embetet hun var utnevnt i - er hennes innsats og virke blitt nesten totalt glemt og oversett av ettertida - til nå. Det er til og med, og ved flere anledninger, blitt påstått at en annen - som disputerte i 1906 - var den første kvinnelige doktorand i Norge. Denne biografien om pioneren og språkforskeren Clara Holst bygger på et omfattende arkivmateriale som forfatteren har samla i flere land og gjennom nesten 15 år.

Ernst Håkon Jahr er professor i nordisk språkvitenskap og rektor ved Høgskolen i Agder.

ISBN 978-82-7099-445-8, 240 sider, innbundet
Format: 13,5x21 cm, vekt: 0,53 kg, publiseringsår: 2006