- en språkhandlingstradisjon i tilbakegangNøding er en term som i hovedsak beskriver en bestemt måte vertskap og gjest forholder seg til hverandre på i samband med mat og drikke, både under gjestebud, ved allmenne måltider og i møter partene imellom utenom faste måltider. Termen er blitt og kan stadig høres brukt om liknende forholdsarter i situasjoner som ikke inkluderer mat og drikke òg, men det faller utenom hoveddefinisjonen og omtalen i denne framstillinga. Den nødinga det er tale om her, er høflighetshandlinger ved bordseter med tradisjon gjennom mange slektsledd og kjennetegnes ved særskilte talemåter og ikke-verbale uttrykk som varierer noe i form, men uttrykker det samme: Beskjedenhet fra gjestens side og sjenerøsitet fra vertskapets side.

Nøding er gjenkjennelig i hverdagslivet til mange middelaldrende og eldre mennesker i Norden, ikke minst norske, men er heller ikke ukjent i yngre menneskers liv. Skikken omtales spredt og i regelen ganske kortfatta i ulike faglige og allmenne skrift- og diskusjonssammenhenger, ikke sjelden forbundet med forestillinger og påstander som påkaller drøfting og kritisk etterprøving, men verken i etnologisk, folkloristisk, sosiologisk eller språkvitenskapelig faglitteratur har det funnes noen samla framstilling av den. Denne boka gir ei slik framstilling. Forfatteren beskriver nåtidssituasjonen så langt det er pålitelig kunnskap om den, og setter den inn i sin aktuelle historiske sammenheng. Han finner å måtte avgrense nøding fra slik allmenn gjestfrihet som finnes i alle deler av verden til alle kjente tider, men går også i rette med oppfatninger om at skikken er nasjonal og grunna i utbredt ressursknapphet på 1800-tallet. I ulike skriftlige kjelder har han kunnet følge nødingsskikken tilbake til didaktisk motiverte initiativ i italiensk og tysk renessanse på seint 1400- og tidlig 1500-tall og kort deretter etablert i vide deler av den europeiske kulturkretsen, skjønt ikke overalt. De siste par hundre år er den blitt mer og mer avgrensa til Norden, og da forsterka av særlige religiøse forutsetninger der. Nå synes den opprettholdt mest i Norge, men også i deler av Sverige og som rester i deler av det danske samfunnet.


Geirr Wiggen er dr.philos. og prof. em. i nordiske språks didaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.


Innhold

Forord 7

Utgangspunkt 13

Definisjon 16

Arbeidsgang og kjeldetyper 18

Avgrensinger i rom og tid 27

Historisk utviklingsriss 56

Dansk-norsk 1500-tall og europeisk renessanse: faglitterære kjelder 56

Svensk 1600-tall: faglitterære kjelder 72

Dansk-norsk 1600-tall: fag- og skjønnlitterære kjelder 75

Skandinavisk 1700-tall: skjønnlitterære kjelder 78

Svensk 1800-tall: fag- og skjønnlitterære kjelder 81

Dansk 1800-tall og nåtidsnøding i lys av det: fag- og skjønnlitterære kjelder 86

Norsk 1800-tall og seinere nøding i lys av det: fag- og skjønnlitterære kjelder 93

Norsk 1800- og 1900-tall: noen særlige etnologiske kjelder 103

By og land 103

Eilert Sundts trøndske studie i 1857 104

Andre etnologiske publikasjoner 122

NEG 23 Bordskikk til hverdags: ei primærkjelde fra 1950 127

a) Kvantitativ analyse 132

b) Kvalitativ analyse 136

Noen skandinaviske nødingserfaringer på 2000-tallet 171

Sammenfatning og aktualisering 180

Tilvisinger 184

Refererte muntlige kjelder 216


ISBN 978-82-7099-740-4, 216 sider, innbundet
Format: 14,5x23,5 cm, vekt 0,4 kg, publiseringsår 2013, språk: bokmål