Da Universitetet i Tromsø ble planlagt i siste halvdel av 60-tallet, var det ikke noen som tenkte på, eller snakket om, Arktis – Det var Landsdelen det hele dreiet seg om og særlig var det medisin og helse man var opptatt av.

Da Universitetet ble åpnet i 1972, var det følgelig ikke noe institutt, avdeling eller gruppe av noe slag som hadde Arktis i navnet, hverken i Tromsø eller, for den saks skyld, ellers i landet. Enda underligere var det at det fortsatt var tilfellet så sent som i 1979, da jeg kom tilbake til Tromsø, som leder for zoofysiologien, efter 3 år ved Institute of Arctic Biology i Fairbanks, Alaska. Med bakgrunn i den prestisje og konkurransefordel jeg hadde opplevd at navnet Arctic hadde gitt instituttet i Alaska, skjønte jeg straks at det var viktig at også vi sikret oss et lignende varemerke i Tromsø.


Innhold

1. Forhistorien (1972–1978) 11
Stillinger og organisatoriske forhold 11
“Rypefarm” 14
2. AAB (1979–2010) 16
Stillinger og organisatoriske forhold 16
3. Samarbeid med Reindrifts-administrasjonen 23
4. Infrastruktur: Fra Holt til nybygg i Breivika 28
5. Forskningen 40
5.1 Rypeforskning 40
Liryper 40
Svalbardryper 42
Samarbeid med Japan 47
5.2 Reinsdyrforskning 48
Kalvers overlevelse 48
Fetthusholdning og energetikk 50
Nasal varmeveksling 54
Fordøyelse 58
Grunnleggende vommikrobiologi og effekter av sult 58
Molekylære studier av vommikrobene 61
Chernobyl-ulykken 63
Biorytmer 65
Kabarga (Moschus moschiferus) 66
5.3 Polarrevforskning 68
5.4 Isbjørnforskning 69
Rabalderet om isbjørnjakt 71
5.5 Sjøpattedyrprogrammet, hvalkrigen og hvalforskning 72
Sjøpattedyrprogrammet 72
Bakgrunn 72
Hvalforskning 76
Humane killing 83
5.6 Selforskning 85
Samarbeid med Russland 88
Norsk-Russisk forskningsavtale 90
Antarktis 92
Annen selforskning 95
Epilog: Diving bradycardia – Fact or fiction? 107
5.7 Andre forskningsrådsprogrammer 109
Kaldklimaprogrammet 109
TERRØK-programmet 110
Arktisk lys og varme (ALV) 111
6. Rya 113
Bakgrunn og strukturelle forhold 113
Moskus og moskusforskning 121
Besøk 124
7. Rya gods og skoger AS – Fondet 125
8. AAB Longyearbyen (LYR) 129
Man and the Biosphere (MAB)-programmet 130
AAB-LYR: Ny stasjon i Adventdalen 131
Tomt for stasjonen i Adventdalen 133
9. Ekspedisjoner 136
10. Dyrehold og oppdrett 141
Lirype (Lagopus lagopus) 141
Fjellrype (Lagopus mutus) 142
Svalbardrype (Lagopus mutus hyperboreus) 143
Sneugle (Nyctea scandiaca) 144
“Publikumsavdelingen” 144
Ærfugl (Somateria mollissima) 144
Reinsdyr (Rangifer tarandus) 145
Svalbardreinsdyr (Rangifer tarandus platyrhynchus) 145
Sel 146
Moskus (Ovibos moschatus) 147
Polarrev (Alopex lagopus) 150
NRF-okser 150
Om Isbjørnrommet 151
Forholdet til veterinærvesenet og Mattilsynet 151
11. Kongresser 153
International Arctic Ungulate Society 155
12. Undervisning 156
Lavere grad 156
Hovedfag 158
Arktisk Naturbruk og Landbruk 159
13. AAB – Konflikter 163
Hoppanlegg i Grønnåsen 163
Helikopterbase på RiTø 165
14. Miljøvern på Svalbard og vårt samarbeid med Store Norske
Spitsbergen Kulkompani (SNSK) 167
KOVLYS-undersøkelsene 167
Svalbardmiljølovutvalget 170
15. Grunngitt spørsmål i Stortinget 171
16. Besøk 173
17. Fester og andre arrangementer 179
18. AAB-Kunst 185
19. Personbeskrivelser 188
20. Våre beste venner 191
21. Personell: Stillinger og engasjementer 194
22. Publikasjoner 197
23. Doktorgrader 222
24. Embetseksamener 224
Mastergrad 224
Cand. scient. 224
Cand. real. 226
25. Roald Amundsens Senter for Arktisk Forskning og flyttingen av
Norsk Polarinstitutt (NP) 227
Roald Amundsen Senter for Arktisk Forskning (Amundsensenteret) 229
Flytting av Polarinstituttet 232
26. Andre aktiviteter 241
Arktisk Forening 241
Polarmuseet 241
Bevaring av M/S Polstjerna 242
Nansenfondet 244
Nansenmedaljen 244
Nasjonalkomiteen for polarforskning 246
27. Referanser og kilder utenom AAB 248
28. Fotokreditt 250
29. AAB Epilog 251
30. Navneregister 253

ISBN 978-82-7099-805-0, 259 sider, innbundet
Format: 20x24 cm, vekt 1,2 kg, publiseringsår 2015, språk: bokmål