I den litterære offentligheten opptrer en rekke dobbeltaktører som skriver både litteraturkritikk og skjønnlitteratur. Hvordan har forfatterkritikeren kunnet bli en så viktig kanoniseringsinstans?

Forfatteren som kritiker drøfter hva som definerer forfatterkritikerens spesifikke myndighet slik den utøves i dobbeltrollen som medievennlig celebritet og kritisk intellektuell. Boken henvender seg til studenter, forskere, kritikere, journalister, lærere, forfattere, bibliotekarer og alle andre som er opptatt av synlige og usynlige mekanismer i det offentlige skriftlivet. Forfatteren som kritiker er en annerledes litteraturhistorie som tar utgangspunkt i den stadig tilbakevendende påstanden om at kritikken i vår tid er rammet av krise. Er det forfatterkritikeren som skal redde oss?


SISSEL FURUSETH (f. 1971) er professor i nordisk litteratur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trond­heim. Hun disputerte for dr.art.-graden i 2003 med en avhandling om Gunvor Hofmos lyrikk, og er medforfatter av Norsk litterær modernisme og Kritiske portretter. Litterære tidsskrifter etter 1880. Hun har ledet det nasjonale forskningsprosjektet Norsk litteraturkritikks historie 1870-2000. Verdiforvaltning og mediering.


Innhold


I

1. Når diktere skriver om litteratur 13
   Kritikercelebritetens innflytelse 17
   Den intellektuelles todimensjonale personlighet 19
   Ulike kontraktsforhold og mediale roller 25

2. Forfatterkritikeren som kanoniseringsinstans 30
   Å bli en skrivende gjennom lesning 33
   Teoretiske perspektiver 35
   Forvaltning av kulturell kapital: Pierre Bourdieu 37
   Innflytelsesangst: Harold Bloom 40
   Kritikkens retorikk: Paul de Man og Michael Riffaterre 43

3. Fiksjonalisert litteraturkritikk 48
   Fiksjon vs. sakprosa 50
   «det uferdiges kraft» 54
   Kritikerens bagasje 61


II

4. Dikterduellen som kritisk form (fra Johan Sebastian Welhaven til Pedro Carmona-Alvarez) 69
   Diktning under tiltale 71
   Leser versus dommer 75
   Trefrontskrig 78
   Kritikkens maktrelasjoner 81
   Bjørnson leser Welhaven 84
   Virkningshistorien 87

5. Kjetteren som kritikerideal: Amalie Skram 91
   Litteraturkritikk – et spørsmål om kriterier? 92
   «hendes bevisførelse er logisk og ubarmhjærtig konsekvent» 96
   Dikteren som kjetter 103
   På lag med framtiden 107
   Autonomi mellom overmakt og avmakt 110


6. Kampen om Paal Brekke 116
   Mellommennene 117
   Christie leser Brekke 121
   Vold leser Brekke 127
   Bjerck Hagen bruker Vold og Hoel mot Christie og Brekke 135
   En utstrakt hånd? 137

7. Den frie kritiker? Jan Erik Vold mellom institusjonene 139

   I akademias skole 142
   Feministisk litteraturkritikk trinn 1 144
   Feministisk litteraturkritikk trinn 2 148
   Feministisk litteraturkritikk trinn 3 153
   Fallisk feminisme? 157
   Nedrivnings- eller bergingsaksjoner? 163

8. «Bortanfor den forpulte motsetninga mannleg/kvinneleg»: Karin Moe 167
   Omtaler 169
   Kritikkjournalen 174
   Vurderingssikker og utprøvende 178
   Kjetteren på gjenvisitt 180



III

9. Naivisme som kritisk strategi: Olaug Nilssen 187
   Kritikerprofil 190
   Den nye pratsomheten 194
   Litteraturkritikk in absurdum 198
   Kritikeren som klovn 203
   Kanonisering tross alt 206
   Risikoatferd med autoritet 208

10. Tilbaketrekning som intervensjon: forfatterkritikkens fluktlinjer 213
   Avisredaktørens perspektiv 218
   Tidsskriftenes strategier 222
   Offentlighet som mulighet og problem 226
   Metaphors we live by 229
   No sense of place? 234

11. Forfatterkritikeren som historisk kropp 237
   Kampen for den egne stemmen 239
   Interaksjon mellom ulike historiske systemer 242
   Libido som kritikkhistorisk drivkraft 244

Bibliografi 253

Etterord 268

Navneregister 274

ISBN 978-82-7099-827-2, 279 sider, heftet
Format: 14x22 cm, vekt 0,5 kg, publiseringsår 2015, språk: bokmål