Shad er en jiggkropp utformet som en fisk med hale som vibrerer i vannet ved innsveivning, og på den måten lokker til seg fisk. En shad imiterer en byttefisk som beveger seg gjennom vannet, og den fisker effektivt etter så vel abbor, gjedde og ørret i ferskvann, som torsk, lyr og sei i saltvann. Brungul egner seg gjerne på dager med mindre lys og i "skumringstimen". Kan også være meget giftig etter sjøørret og torsk om kvelden på vårparten.

Generelt: Det finnes en mengde ulike typer jigger. Fellesnevneren er at alle på en eller annen måte skal imitere noe spiselig. En vanlig gummivariant er en såkalt shadjigg. Den imiterer en småfisk og har et innlagt bevegelsesmønster der halen slår raskt fra side til side ved innsveivning. Shadjigger monteres gjerne slik at kroken stikker opp av ryggen omtrent midt på fiskekroppen. Det finnes også mange typer ferdig monterte shadjigger med trippelkrok og innlagt kastetyngde. Disse har gode kasteegenskaper, og ettersom de imiterer småfisk er de særdeles effektive etter fiskespisende fisk. Shadjigger kommer også som svært naturtro utgaver av spesifikke fiskearter, blant annet abbor og ørret. En shadjigg bør fiskes på slukvis, med regelmessige stopp, solide pådrag, variert hastighet og kjappe retningsendringer. I tillegg til shadjigger fisker vanlige jiggkropper med bøyd hale meget godt. Her er det viktig at kroken ikke sitter for langt unna halen, slik at fisken ikke kun smånapper i halen og unngår å bli kroket. Stor fisk gulper imidlertid gjerne i seg en jigg før man omtrent rekker å gjøre tilslag. Blyhoder, eller jigghoder, som utgjør kastevekten til jigger, kommer oftest enten med et rundt kulehode eller med form som et spisset fiskehode. Ved montering er det bare å presse krokspissen inn i den butte delen av jiggen, for så å presse ut krokspissen når hele krokskaftet til jigghodet er inne i gummikroppen, slik at kroken blir synlig.

Praktisk fiske: Ved praktisk fiske er det vanlig å fiske jiggen som den er, med påmontert blyhode og krok støpt i et stykke. En slikt redskap er langtkastende, synker raskt ned mot bunnen og fisker generelt godt. En jigg er i utgangspunktet en effektiv fiskefanger, men en forutsetning er at man gir jiggen optimale arbeidsforhold. Det vil si at man under innsveivning klarer å få jiggen til å svømme realistisk og fristende nok i vannet. En god start vil kunne være å observere småfisk langs land. Legg merke til hvordan de svømmer i rykk og napp med stadig retningsendringer. Forsøk å overføre dette til eget fiske gjennom regelmessige stopp, hyppig akselrasjon og raske retningsendringer der stangtuppen svinges raskt fra side til side.

Særlig til torskefiske i sjøen er det å trappetrinnsfiske jiggen svært effektivt. Metoden kan med hell overføres til ørret- og abborfiske også. Det å trappetrinnsfiske en jigg innebærer en rekke stopp med bunnkontakt. I praksis betyr det at man sveiver og løfter stanga sakte oppover, før man stopper innsveivningen og senker stanga slik at jiggen stuper og treffer bunnen. Et slikt fiske passer spesielt godt til jiggfiske, og de forførende bevegelsene jiggkroppen gjør opp og ned i vannet gjør at man avfisker ulike dybder samtidig som man holder bunnkontakten. Det øker muligheten for at en fisk vil oppdage den dansende godbiten. Ved bunnkontakt virvles stadig partikler opp i vannet og skaper ekstra oppmerksomhet. Jigger svømmer også med krokspissen opp, slik at de ikke setter seg så lett fast ved fiske langs bunnen.