En analyse i skandinavisk perspektiv 9.-11. århundre

Kristningen er et høyst sentralt tema i tidlig skandinavisk middelalder. Mesteparten av de skriftlige kilder som omtaler emnet er skrevet lenge etter at trosskiftet fant sted. ­Arkeologiske kilder antyder i et samtidig perspektiv hvordan gravskikk endret seg som følge av at kristendommen ble innført.

Kildetypen er derfor et interessant sporingselement for trosovergang, interferens mellom hedenske og kristne forestillinger og trosskiftets karakter.
Det er i stor grad arkeologer som har foretatt analyser av materialet. Poenget med denne undersøkelsen er å bringe et metaperspektiv på temaet, gjennom å anvende en tverrfaglig tilnærming. Drøftelsen setter fokus på riteendringene, som et sekundært aspekt dras det konklusjoner som angår innføring av ny tro som helhet. Boken gir en analyse i et skandinavisk perspektiv, en slik helhetlig drøftelse er ikke tidligere foretatt.

Olav Tveito, f. 1951, er utdannet teolog og historiker, og arbeider som seniorrådgiver knyttet til Bispemøtet. Han har publisert bøker og fagartikler om kirkehistoriske og praktisk-teologiske emner, med vekt på tidlig middelalder. Hans doktoravhandling fra 2004, Ad fines orbis terrae, Unipub forlag, er en analyse av trosformidlingen i en nordisk kristningskontekst.


INNHOLDSFORTEGNELSE

I. INNLEDNING

1. 1 Problemstilling og avgrensing 9
1. 2 Et kildeperspektiv og metodiske overveielser 13
1. 3 Forskningsriss og disponering av drøftelsen 19

II. GRAVSKIKK OG "KRISTEN" INFLUENS I SKANDINAVISK VIKINGTID - HVA FORTELLER DET ARKEOLOGISKE KILDEMATERIALET?

2.1Danmark 27
2. 1. 1 Begravelsesmåte 29
2. 1. 2 Gravgods 32
2. 1. 3 Gravorientering 36
2. 2 Norge 39
2. 2. 1 Østlandet (Østfold, det indre Østlandsområdet, Vestfold) 40
2. 2. 2 Sørlige og vestlige regioner 44
2. 2. 3 Midt- og Nord-Norge 47
2. 3 Sverige 51
2. 3. 1 Sørlige deler av Sverige 51
2. 3. 2 Mälardalen, Midt- og Nord-Sverige 55
2. 4 Island 60
2. 5 Vikingtidens skikker: Trekk og tendenser 65


III. SKIKK-ENDRINGER I PERSPEKTIV – DEN KONSEPTUELLE OG SOSIALE KONTEKSTEN

3. 1 Sammenhengen mellom skikker og konsepter/normer73
3. 2 Inhumanasjon/kremasjon ut fra hedensk oppfatning 78
3. 3 Kirkens syn på begravelsesformen 98
3. 4 Gravorientering - hedenske og kristne forestillinger 106
3. 4. 1 Førkristne konsepter 105
3. 4. 2 Kirkelige ideer 118
3. 5 Gravgods i lys av ideer og tekster 125
3. 5. 1 Gravobjekter, hedenske myter, kirkens oppfatning 126


GRAVSKIKK OG KRISTNING

3. 5. 2 Gjenstander, trosaffinitet og ambivalens 131
3. 5. 3 Gravgods og rettslige aspekter 139
3. 5. 4 Gravgaver og sosiale faktorer 141


IV. GRAVSKIKK SOM KRISTNINGSPARAMETER - "ROMANITAS" ELLER "CHRISTIANI- TAS"?

4. 1 Skandinavia og den kristne omverdenen 147
4. 1. 1. Bakteppet: Kommunikasjonsmønsteret i vikingtiden 149
4. 1. 2 Handels- og kulturkontakt og tentative kristningsframstøt 152
4. 1. 3 Skikkendringer og tidlig munkemisjon - en sammenheng? 155
4. 1. 4 Et supplerende aspekt: handelsveier og "ekspanderende hedendom" 163
4. 1. 5 Hedensk gravskikk som kulturell og politisk protest 166
4. 2 Gravskikk, akkulturasjon og trosskifte: Komparasjon og analogier 171
4. 2. 1 Merovingisk gravmateriale 172
4. 2. 2 Angelsaksisk transisjonstid 175
4. 2. 3 Gravfunn fra tysk 700-tall 180
4. 3 Et mikroperspektiv: Kristning før offisielt trosskifte?185
4. 3. 1 Norske lokaliteter: Rogalandsgraver, Kaupang, Haug i Hadsel 185
4. 3. 2 Indikasjoner på tidlig kristning i Sverige 193
4. 3. 3 Tidlige danske eksempler: Sebbersund og Kongemarken 199
4. 3. 4 Islandske graver og "protokristning" 202
4. 4 Arkeologisk materiale og skriftlige kilder: Diskrepanse eller samsvar? 204


V. DEN GEOGRAFISKE TRANSFORMASJONEN I LYS AV GJENSTANDER OG TEKSTER

5. 1 Fra gravfelt til kirkegård: Trinnvis utvikling eller kort prosess? 215
5. 1. 1 Kristne graver i hedensk kontekst ?217
5. 1. 2 Frittliggende kristne gravfelt før bygging av kirker? 218
5. 1. 3 Relasjonen mellom hedenske og kristne gravområder 225
5. 2 Kirkegårdsbegravelse og de eldste skandinaviske rettslige bestemmelsene 231
5. 2. 1 Kirkelig sedvane - kirkegårdsetablering i England og på kontinentet 233
5. 2. 2 Det hellige og det profane: Kirkegårder, avgrensing, gravrett 237
5. 2. 3 Begravelse og kjønnsegregering 245
5. 2. 4 Kirkegårdens hellighet: Kvalifikasjonskrav. 252
5. 2. 5 Vigsling av kirkegård. 256
5. 2. 6 Disparate trekk ved materialet, varierte normer og teologisk bakgrunn 262
5. 3 Kristen begravelse i misjonstiden og sammenheng med tidlig kirkeorganisering 268
5. 3. 1 Kirker/kirkegård og mulig relasjon til førkristne kulttradisjoner. 270
5. 3. 2 Gravområder og minstermodellen 274

VI. KRISTEN BEGRAVELSE OG DET NYE MENTALE LANDSKAPET - BRUDD OG KONTINUITET

6. 1 Det konseptuelle møtet - paralleller med gravmaterialet? 281
6. 1. 1 Vikingtidens post mortem - forestillinger - en oversikt 282
6. 1. 2 Kirkelige forestillinger om livet etter døden i det aktuelle tidsrommet 285
6. 1. 3 Forestillingsinterferens 293
6. 1. 4 Konseptuell konfrontasjon 296
6. 1. 5 Akkomodasjonsaspekter 299
6. 2 Liturgisk og pastoral praksis i misjonstiden og tidlig middelalder 303
6. 2. 1 Sentrale kirker og sjeleomsorg 303
6. 2. 2 Begravelsesliturgier i misjonstiden 311
6. 2. 3 Høgendeskirken - betjent av "uplendisc preost"? 314
6. 3 Endring av gravskikk - religiøs kontinuitet? 319
6. 3. 1 Gravmåltider i gammel og ny utgave 319
6. 3. 2 Hedensk og kristen gravkult: Det historiske bakteppet. 322
6. 3. 3 Gravøl og arveøl i skandinaviske kilder 325
6. 3. 4 Fra "full" og "minni" til kirkelig commemoratio 328
6. 3. 5 Institusjonell kontinuitet?. 332
6. 4 Begravelse og sosiale aspekter i kristen tid. 337
6. 4. 1 Lokalisering 338
6. 4. 2 Markering 342
6. 4. 3 Konvertering 348

ISBN 978-82-7099-662-9, 425 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,9 kg, publiseringsår 2011, språk: bokmål